I kveld var jeg på Graddholmen Amfi i Skjerstad og opplevde Ragnhilds drøm. Det er et syngespill med 110 aktører. Amfiet er Raud den Rames høvdingsete (som lå like i nærheten), og kampen står mellom Raud og Olav Trygvasson, hedenskap og kristendom, mørke og lyse krefter, gammel og ny tid. Historien fortelles med musikk, vakker sang, drama og dans.Raud synges Ketil Hugaas, en sulisværing ved Stockholmsoperaen. Men det var Ragnhild i Hildegunn Pettersens skikkelse som var den store opplevelsen. Tore, den nye høvdingen, ble fremstilt av Kristian Johansen med sine fenomenale tenor. Kristian er fra Skjerstad og tar faglærerutdanning i musikk ved høgskolen i Bodø. I min fars begravelse sang han ”Ave Maria” og ”Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord”.
Jeg er ikke religiøs, men sangen til disse to denne første kvelden i juli, og dansen til Anne Katrine Haugen og Reidar Sjøset, gjorde meg salig.
Jeg så stykket også i 1999, første gang det ble oppført. Da trillet det ingen tårer, men så kunne de som sang da umulig ha sunget så vakkert som Hildegunn og Kristian.
Vel hjemme sitter jeg på verandaen og nyter sommerens første Martini bianco. I vest ser jeg Værøy. Litt lenger sør ligger Røst. Hildegunn Pettersen (Ragnhild) er røstværing. Til Avisa Nordland forteller hun at fra oppveksten der har hun tatt med seg temperamentet, hun har sunget mye i motvind, og spist mye torsk. Ikke rart hun gjorde inntrykk.
I juli smiler sola og sangen – og dermed livet igjen. Nå kan jeg ta sommerferie med hyttebygging og turer i mark og fjell.
Se http://www.an.no/kultur/article2856096.ece for mer.
