onsdag 20. juni 2007

En dag i slutten av mai

døde min far etter en ulykke. Tida etterpå har vært fylt av ingenting og alt annet enn det jeg vanligvis opptar meg med. Nå strever jeg med å komme à jour på jobb og få tilbake oversikten i byggeprosjektene mine (restaurering av huset og ny hytte på Kjerringøy). Det er godt å ha noe praktisk å gjøre.
Blogginga får vente litt til jeg får tid og tankene mine er klare for det.

17 kommentarer:

Anonym sa...

Når man får slike nyheter blir man usikre på hva man skal si, skal man si noe? Jeg mangler i alle fall ord når jeg får høre om slike grusomheter. Samtidig vet jeg at den beste støtten ofte kan være å oppleve at noen bryr seg. Så jeg ender derfor opp med å si noe likevel.

Det forklarer jo «fraværet» ditt, og jeg kan nesten ikke forestille meg hvordan du har hatt det og har det nå. Jeg vet ingenting om hva som skjedde, men jeg vet at tapet og savnet må være enormt.

Du er et fantastisk menneske og jeg håper du kommer deg gjennom denne tiden. Byggeprosjekt kan ha mange funksjoner. Sett bort fra de fysiske konstrueringer håper jeg at det vil være med på å bygge deg opp igjen. I den forstand praktiske gjøremål med fysiske utfoldelser kan ha en pleiende effekt på tanker og følelser. At du kommer deg ve og vel og til slutt sterkere gjennom det som har skjedd, og da med de gode minnene i behold. For minnene er det ingen som kan ta fra deg…

De beste tanker og en varm klem,
Miriam

Anonym sa...

Kondolerer så mye.

Bridgehill sa...

Samværet med familie sørfra gjorde godt i dagene etter pappas bortgang. Omstendighetene var jo de tristeste, men vi kom mye nærmere oss selv og hverandre som mennesker.
Det gjør også godt at noen nordlendinger sørpå bryr seg og viser omtanke.

Lothiane sa...

Så trist å lese! Jeg kjenner deg jo ikke, men føler likevel med deg og dine. Forstår godt du tar deg en bloggpause. Å miste noen som er nær snur opp ned på det meste.

Varme tanker til deg!

Bridgehill sa...

Takk for varme og tanker, fra ei jeg synes jeg ”kjenner” litt, gjennom det du har skrevet om deg selv og dine, mange fine fortellinger om livets små store ”ting”, f. eks. ”Feriegrubling” og ”Det er virkelig en verden der ute”. For en måned siden var du ”Ute av drift”. Kanskje oppmuntring hjalp deg da? God tur til Skottland.

Lothiane sa...

Oj... du leser visst hos meg. :) Så koselig å vite!

Ja, når man er "ute av drift" er det godt med oppmuntrende og hyggelige ord.

Du varmet nettopp meg i hvert fall, med å vise at du faktisk har lest noen av disse skribleriene jeg legger ut. Takk for det! Og takk for lykkeønsker for Skottlandsturen. :)

Ønsker deg alt godt fremover i en sikkert vanskelig og vond tid. Jeg kommer tilbake og leser når du føler for å skrive igjen.

Klem fra Lothiane

ver1e sa...

Føler med deg! Det er grusomt å miste noen man har så nær, og jeg ønsker deg alt godt og styrke til å fortsette der du slapp.
Klem,
Verene

Bridgehill sa...

Takk for omtenksomme ord. Det meste går videre, men ikke akkurat som før. Jeg visste ikke at tankene så til de grader kan leve sitt eget ”liv”.

Anonym sa...

Så veldig, veldig fælt! Godt å høyre du har gode vener og noko å gjere på. *klem*
Hugs at sjølv om folk sluttar å snakke om det, så tek alvorleg sorg som regel fleire år. Ikkje krev av deg sjølv at det skal bli greit fort. *klemmar litt meir*

Bridgehill sa...

Takk for klemmar og ein realisme det kan vere greitt å ha med seg i tida som kjem.
Nære ord frå gode blåggedamer gjer at eg no har vore innom blåggen nokre gonger. Det er eit godt teikn. At nokon eg eigentleg ikkje kjenner bryr seg betyr altså noko. Enkelte av dei eg verkeleg kjenner bryr seg ikkje, eller sikkert rettare, får ikkje til å bry seg. At slikt er og må vere vanskeleg og sårt er ikkje berre trist.

Anonym sa...

Det er veldig vanskeleg å vite kva ein skal gjere når andre går gjennom slikt.
Ein held seg borte og seier til seg sjølv at "ja, no har dei nok med seg og sitt ei tid". Medan ein burde stikke innom med ei flaske vin og berre seie hei.

*klemmer litt meir*

Bridgehill sa...

Du er ein klok skapning, spesielt klok på livet. Gode døme er ”Kva vesle Avril fann” og ”Små ting å glede seg over”.

Den siste månaden har nok tankane mine surra meir enn vanleg. Noko av det første eg kom til medvit om, var at eg gjerne ville vere meir romsleg mot andre, bere over med ”ting” som lett kunne irritere. Så oppdagar eg at det verkar i høve til de fleste, men nokre få har eg fått nok av for lang tid. Hm?

Eg drikk meir enn gjerne vin, aleine eller saman med somme av dei eg likar betre enn før. I godt ver, som vi har hatt mykje av i det siste, sit eg på verandaen med ei glas og ser sola bli borte bak fjellet (i desse dagar rundt halv elleve). Då kjennes livet særs godt.

Anonym sa...

Veldig leit � h�re. Tenker p� deg.

Klem fra Linda

Bridgehill sa...

I møte med et annet menneske holder du alltid litt av den andres liv i dine hender. Hva du gjør, er svaret på den etiske fordringen. Takk for ditt svar.

Linger sa...

Kjære Bridgehill

Du skal vite jeg har tenkt på deg og det dere går gjennom nå.

Nå er jeg hjemme igjen med våre to jenter, og livet er godt.

Ønsker deg gode dager resten av sommeren. Vi snakkes!

Klem Linger

Anonym sa...

*tenker på deg*

Bridgehill sa...

Takk Linger. Det skal bli trivelig å se dem begge/dere alle tre/fire.

Avil: Eg skjøner at du er ein ubestemmeleg, men god demon.