Bare vent til i februar, når dagene blir lange nok til å nå langt nok inn på ski – da kommer jeg på besøk.
tirsdag 30. oktober 2007
Berget det blå
I stedet for den vanlig kveldsturen i mørke (og oftest regn), ble det i dag mulig å dra ut mens det enda var sol og lys. Og for et lys. Bortenfor Vågøyvannet, Soløyvannet, Saltenfjorden og Skjerstadfjorden lå de der og lokket – fjellene i Sulis. To breer, Blåmannsisen og Sulitjelmabreen, og godt inne på den siste, bare noen meter fra svenskegrensen, stikker majestetene opp, Knekten, Dama og selveste Suliskongen – 1907 moh. Vaknacohkka og Stortoppen står som portvoktere på hver sin side av brefallet og passer på at ingen uvedkommende slipper inn.
Bare vent til i februar, når dagene blir lange nok til å nå langt nok inn på ski – da kommer jeg på besøk.
Bare vent til i februar, når dagene blir lange nok til å nå langt nok inn på ski – da kommer jeg på besøk.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
For en utsikt du har.. Jeg må si jeg ser opp til deg med alle de mange og høye toppene du stadig legger bak deg.
Jeg skjønner at jeg må utforske det nordnorske terrenget mer neste gang jeg får sjansen. :-)
Jeg er slik at jeg må undersøke hva som er bak neste blåne, en topp eller et fiskevann? Det er sjelden jeg blir skuffet. Jeg har jo oftest sett på kartet først, men jeg må se det slik det er. Poenget (for meg) er bare å være der, i naturen. Toppene trenger ikke være så spektakulære. Den jeg er mest glad i er bare 626 moh.
Det er mye å utforske, både nordpå og andre steder – der du til enhver tid er.
Helt fantastisk!
Den norske naturen er virkelig utrolig!
En ting er naturen. Men det blå lyset, det er jo nordlandslys. Og det kan ikke andre skape etter.
Hyggelig at dere reagerer positivt på natur og lys. Med sola lavere på himmelen, blir det mindre lys, men lettere å se fargene i lyset. En skrå inngang gjennom atmosfæren bryter fargene som i et prisme, og av en eller annen grunn (sikkert vinkelen) blir det blå ekstra sterkt på våre nordlandske breddegrader. Det er blått uten å være blått, men likevel blått overalt.
Vi kan takke vår plassering mye nærmere nordpolen enn ekvator for det hele året foranderlige lysshowet. Men alle disse nyanser i lys, farger og kontraster ser du ikke med forstyrrende kunstig lys i nærheten. Du må ut og opp – finne deg en naturens orkesterplass.
Tidlig i morges var det lys her. Et rosa lys som var uendelig vakkert. Vi gledet oss over det lyset, for vi har ikke sett så mye himmel i det siste. Man snakker om mørketida i nord. Mørketida i nord er lys og vakker. Mørketida her vest er regn og grått og regn og grått. Også noen små, små lyspunkt innimellom. Som i dag morges.
Det er med lyset som med en del andre ting – jo mindre vi har av det, desto mer setter vi pris på det lille vi har.
Det er sant at mørketida her nord er lys og vakker, når himmelen er klar, for da får blant annet det fantastiske nordlyset spille seg ut. Det kan være så lyst, midt på natta, i mørkeste mørketida, at jeg kan gå nordlystur eller måneskinnstur på ski i marka, utenom lysløypene og uten hodelykt. Jeg ser godt nok foran meg, og hva ser jeg ikke på himmelen.
Med regn og grått blir det mørkt og tungt – overalt.
Vi får håpe på mindre regn og mer flott lys i ukene som kommer, særlig på Vestlandet.
Legg inn en kommentar