Ei lita dame

For omtrent et halvt år siden, antakelig andre gangen jeg så henne, ble jeg oppmerksom på ei lita dame, ei uvanlig lita dame. Det var noe med henne, noe annerledes, noe utydelig som jeg en sjelden gang merker så tydelig hos enkelte som ikke utstråler den ”normale” likegyldigheten. Denne dama har med seg en umiddelbarhet som man ofte kan finne hos barn – før den er blitt sosialisert bort. Klart jeg ble nysgjerrig. Litt ubestemmelig alder, men som meg – sånn midt i livet.

Siden har jeg sett henne flere ganger, alltid alene, gående nedover veien jeg kjører til og fra sentrum. På søndager kommer hun i turklær og synes å ha vært lenge ute. Absolutt ei dame for meg, ei dame jeg gjerne ville bli litt kjent med. Før eller seinere måtte vi vel treffes vi som begge er så ofte på tur i samme området.

På søndag befant vi oss på samme sti samtidig. Jeg kom med Dina ned mot en benk med utsikt over byen der vi ofte drøyer turen før vi må hjem. Den lille dama kom motsatt vei og hadde akkurat satt seg på benken. Der satt hun i rødt regntøy med en rød kopp ved siden av seg. Dina som ellers er så oppmerksom på folk og fokusert på benker (siden hun ”kjenner” så mange), var merkelig nok opptatt med for henne enda viktigere snuserier. Det ga meg anledning til å advare dama om at Dina kunne komme til å gjøre krav på benken. Hvis hun ble i meste laget pågående var det altså benken og ikke dama hun var ute etter.

Dina reiser bust og knurrer til alle som har et utrygt kroppsspråk. Det er ekstra ille når hun sjenerer psykisk utviklingshemmede (det bor en gutt i nabolaget) eller psykiatriske pasienter (som vi ofte treffer fordi det er en stort psykiatrisk sykehus i nærheten).

Siden denne dama har ei helt annerledes utstråling enn folk flest, fryktet jeg det verste, men da Dina nærmet seg henne med rolig nysgjerrighet, ble jeg veldig glad. Jeg måtte bare passe på at Dina ikke veltet koppen som viste seg å være full av bringebær plukket på turen oppover. På det lille jeg sa, svarte hun ikke annet enn åja. Ei helrød og god lita dame.

Jeg lurer på om hun sier hei først neste gang vi treffes. Da kan vi kanskje sitte sammen på en annen benk og enten snakke litt mer eller ingenting.