Lese lokalavisen

Lørdagen er eneste dag jeg tar meg tid til å virkelig lese aviser. Jeg er spesielt glad i gode feature-artikler. I Avisa Nordlands lørdagsmagasin er det blant flere to spesielle, gode skribenter. Den ene skrev denne lørdagen om e-fakturaens forbannelser, den andre om sin vidløftige oppvekst i etterkrigstidens Bodø, spekket med detaljer av stor interesse for en som bare har fått se byen etter gjenoppbyggingen. Kostelig lesing. Begge to er kjenninger. Den ene var kjæreste med tvillingsøstera til min første ordentlige kjæreste, den andre har jeg delt arbeidsplass med, Bodøs mest kjente Bodø-gutt.

På dagens tur med Dina var jeg spesielt oppmerksom på at hun også måtte få med seg siste nytt før vi begynte å strekke ut innover marka. Det en hund tar inn med nesen på veien fra heimhusan er som for meg å lese lokalavisa. Slik holder hun seg à jour med hvem som har vært forbi siden sist og i hvilket ærend, kjenning eller fremmed, gode eller skumle ”nyheter”. På kroppsspråket hennes var det visst bare godt nytt.

I dag ble det Hjorthammarløypa fra Grønnåsen skole til ski- og skytestadion på Bestemorenga og hjemover via Vågøyvannet. Hjorthammarløypa er siste tilskudd til ski- og lysløypenettet i Bodømarka. Den knytter en bydelsskole til. Mens jeg går der, tenker jeg på at bare to av Bodøs 25 grunnskoler er uten dirkete tilknytning til marka. Det er de to som ligger ytterst i byen.
I avisen står at det er 6.357 elever i grunnskolen i Bodø. Jeg lurer på om lærerne vet å utnytte herlighetene godt nok? Barn skal ikke ”sitte inne hele dagen å gjøre ingenting” som min yngste sønn sa det en gang han skule beskrive sin skoledag.

”Regn i bøtter og spann”, står det i avisen. I hele august og september så langt har Bodø bare hatt tre døgn uten regn. I august ble det nedbørsrekord, i september ligger det an til det. Hvis det fortsetter å regne like mye, vil det i september falle ned nesten 400.000 liter vann på tomta mi, i gjennomsnitt over 13.000 liter per døgn. Det er bra vi bor kupert, at det nordpå ofte er kort vei med godt fall fra fjell til hav. På turen i dag så jeg myrer som lignet mest på risåkre der de blekgule stråene så vidt stakk opp. Det er nettopp myrene sin formidable evne til å holde på væske som gjør at alt vannet blir ”borte”. Der myrene er gjort om til dyrka mark, blir det fort flom.
Enkelte steder hadde bekkene tatt stien i bruk som sideløp, men Vågøyvannet mangler fortsatt mye på normal vannstand. Så må vi også ha hatt en usedvanlig tørr og fin sommer i år. Det har jeg ikke glemt.

Jeg glemmer heller ikke denne dagen på en stund. Om dagens værmelding sto det i avisen at det først skulle bli overskyet med enkelte byger. Midt på dagen skulle det klarne opp og bli sol. Mot kvelden tilskyende igjen. Slik ble det.
Når været har vært så dårlig så lenge, er gleden over en fin dag desto større. Mildt, vindstille og en himmel som gikk fra grått til mer og mer blått. Sola varmet i nakken og bukselåret. Vi satt lenge på to benker og tok mange bilder. Noen av dem ble riktig fine.

Dina, som for to turer siden var et mareritt til å trekke (uten at jeg da skrev om det), var en drøm. Vi gikk så samstemte og fornøyde sammen. Kanskje var det det at jeg lot henne lese ”avisen” først som gjorde utslaget? Kanskje begynner hun å lære, å bli voksen? I neste måned fyller hun to år.

Til og med fuglene, som utover høsten blir mer og mer borte fra øyne og ører, var med oss på turen i dag. Vi både så og hørte dem som på en forsommerdag.

Hele dagens tur gikk i de løypene jeg har hatt så stor glede av i så mange vintre, titusenvis av kilometer og tusenvis av turer. (Ca. 60.000 km og ca. 2.400 turer etter et raskt overslag, treningsdagbøkene før i tida var mer nøyaktige.) Flere steder kunne vi se bortover til slalåmbakkene i Steinmoen. De lå der så innbydende i mykt høstlys. Mykere og enda finere blir de når snøen kommer.

På hjemveien kom vi til en lang nedoverbakke, om vinteren ei kjempeflott utforkjøring. Nederst i bakken er det ei dump. Den kalles av forståelige eller naturlige eller … grunner for damefallet. Som jeg gleder meg til vinteren. Men først skal vi ha mange flere fine høstdager.