Bak et skjermbrett i korridoren i en travel kirurgisk avdeling ligger det en eldre dame. Hun føler seg meget syk og redusert. Hun ligger der og blir mer og mer ulykkelig. Prøver å skjule tårene som triller. Det er stor trafikk i korridoren, men ingen synes å legge merke til henne eller stanse opp. Ingen snakker med henne om de mange tankene hun har, usikkerheten for fremtiden og den angsten hun føler. Visitten går. Sykepleierne og legene løfter på dynen, vurderer hevelsen på benet, snakker litt seg imellom om eventuelle nye undersøkelser og går så videre med et nikk til pasienten og ønsker henne en god dag!Da sykepleierne senere ble spurt om det var mangel på tid som gjorde at de ikke tok seg mer av pasienten, svarte de: ”Pasienten trenger jo ingen sykepleie!”
Den finske filosofen Eino Kaila har en personlighetsteori som tar avstand fra et slikt mekanistisk menneskesyn. Han fremhever helhetens betydning for personlighetsdannelsen. Mennesket er en unik og fasettert helhet, men det blir ofte ”delt” opp, beskrevet og ”behandlet” fysisk, psykisk, sjelelig, åndelig eller intellektuelt. Kroppens deler, hver med sin funksjon, er alle gjensidig avhengige og påvirkelige, og er i kontinuerlig interaksjon.
Mennesket er en tilsvarende del i den tilværelsen det er satt inn i – familie, venner, miljø, språk, land osv. Hvert individ er en del av menneskehelheten, og menneskene som art er et av naturens fenomener. Vi lever i naturen og av naturen, vi påvirker og påvirkes. Mennesket er i dette store kretsløpet som alt værende, fra den minste enhet til den uoverskuelige helhet, kosmos, altet som er ett.
Hvert enkelt menneske er et ledd eller en del i den store sammenhengen, et ledd som er unikt og som fyller en plass ingen andre kan fylle.
Menneskene er gjensidig avhengige av hverandre. Og enda mer avhengige er menneskene av naturen hvor de sår og høster, hvor solen opprettholder liv, skaper vekst, lys, vann, varme.
Slikt kan jeg gå og tenke på, der ute i naturen, ofte.
(De fleste ordene over har andre formulert. Kilden er naturlig nok, etter den innledende fortellingen, en sykepleier i Sykepleien. I min presentasjon har jeg gjengitt et utvalg med enkelte tilpasninger.)
5 kommentarer:
Jeg har lest dette innlegget flere ganger. Og jeg blir like glad hver gang. Jeg likte måten du sammenligner mennesker med kosmos på. Man føler seg kanskje litt liten i det store sammenhenget, men samtidig er det litt befriende..
Dersom vi bare kan glede et lite ledd i dette kretsløpet, så er vi med på å vedlikeholde større deler av det, enn vi kanskje tror.
Biomedisinen - pr. nå det rådende på det norske markedet - bunner i en virkelighetsforståelse som antar at man kommer nærmere sannheten jo mer man deler opp virkeligheten. Dette står i motsetning til balanse- og harmonitanken i andre medisinske system så som Ayurvedisk medisin, kinesisk medisin, Unanimedisin. Forfatteren Karin Sveen sier i sin bok "Den kultiverte lidelse" at biomedisinen ikke bør søke å bekjempe de alternative formene for medisin, men heller betrakte menneskekroppen som en kvalitativt annen form for helhet enn den som adderte deler utgjør. "Forskjellen mellom den menneskelige helhet og den biologiske sum består særlig i at helheten stadig utvides, reduseres og endres. For mennesket er, i likhet med virkeligheten selv, uavsluttet. Det er ikke en lukket enhet, men en åpen flerhet som stadig forlenger seg mot omverdenen og sitt eget indre. Den bilogiske sum, derimot, forblir grunnleggende konstant". Jeg synes hun sier det på en utmerket måte.
Miriam:
Ja, vi er små i den store, store sammenhengen, men samtidig unike og viktige der vi er. På den ene sida er dette selvfølgelig bare tankespinn, på den andre har det mye for seg. Om bare én av de hendelser som har inntruffet siden ”The big bang” hadde gått annerledes, kunne konsekvensen ha vært at verken du eller jeg eller menneskeheten ble til. Hva vi gjør og ikke gjør, kan altså utgjøre den store forskjellen – for noen eller noe.
Det du skriver, kunne ingen andre ha skrevet. Å komme frem med sin fremtoning og sitt uttrykk, og å ta den andre imot – kan også være avgjørende.
I kveld var jeg på konsert med Bill Wyman and The Rhythm Kings. Det var litt kosmisk og samtidig forgjengelig å se Bill Whyman stå der, ti meter unna, på krokete bein med sitt nestensmil og spille gitar.
Vibeke:
Jeg følger deg helt når det gjelder kropp og sjel og helse selv om jeg ikke kan så mye om det som deg. Karin Sveen sine formuleringer er praktfulle. De skal jeg ta med meg.
Oppdelingens unoter forekommer ikke bare innenfor medisin, men gjennomsyrer hele akademia slik at det meste kan bli meningsløst.
Godt skrevet !
Velkommen innom. Takk for bifall.
Legg inn en kommentar