Fotografens dilemma eller et generelt problem? For å kunne nyte øyeblikket må man være til stede i det, på plass i sitt eget liv. Og ikke alltid bare skulle ...
(Sitatet først er fra en reklame for Canon EOS 40D i Dagbladets magasin i dag).
Bridgehill sier noe om hvor jeg bor (helt konkret). Fysisk, emosjonelt, intellektuelt, virtuelt er broer eller linker viktige for kontakt og kommunikasjon. Motbakker møter vi alle, og fjelltopper kan vi oppsøke for å komme nærmere himmelen. Det finnes mange virkeligheter, sannheter og forståelser. Uansett hvem man er, så kan man til enhver tid bare se noen sider, visse utsnitt. Denne bloggen ble opprettet 17. april 2007 og opptar seg med noen av mine.
5 kommentarer:
Det der er nok et fotografens problem. I alle fall er det det for meg. Dilemmaet er: Skal jeg nyte alt nå, og ta sjansen på at jeg husker, eller skal jeg korte ned på nytelsen nå, for å bygge opp under hukommelsen senere, - met et bilde. :-)
Hehe, kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg har sikkert ødelagt en rekke romantiske øyeblikk med at jeg på død og liv skal fotografere akkurat da. :)
Genese:
Bildene er gode å ha, både de fysiske/digitale, og de vi har tatt var på ”inni” oss.
Lothiane:
Noe må man altså ofre for å bli en god fotograf?
Da jeg gikk på fotokurs i fjor, så begynte læreren artig nok med 10 grunner til å ikke fotografere. Og dette var ett av dem, at øyeblikket ble borte, og det du hadde igjen i fotoapparatet aldri kunne erstatte det.
Du og fotolæreren og Genese er inne på noe vesentlig.
Ute i naturen nyter jeg like godt om jeg lager utsnitt med kamera, og med bildene kan jeg gjenoppleve turen. Noen ganger er det som kommer ut av fotoapparatet ikke så langt unna slik jeg husker at det var, opplevelsen/stemninga. Andre ganger blir jeg skuffet.
Hvis kvalitetene i stunden først og fremst er knyttet til samværet med andre, blir det mer komplisert.
Legg inn en kommentar