På nettet er det nok av plass, ubegrenset hva man kan linke til, og stoffet kan ordnes på andre måter enn i lineære strukturer. Skribenten trenger heller ikke la seg fange i de stereotypiske rollemønstre med helter og skurker, maktutøvere og ofre. Hendelsen eller saken kan belyses fra flere sider, ofte med kilder som ikke brukes i vanlig nyhetsformidling. I en slik sammensatt sak er ikke konflikten den viktigste ingrediensen, men opplysning, sammenhenger og perspektiv – innsikt. Fra den store mosaikken er hver kilde likeverdig, og i utvalget jakter du ikke motsetninger. Så kan folk selv undersøke, sammenholde med, og eventuelt utvikle egen forståelse.Med slike forutsetninger kan en blogg være noe annet enn en samling introverte og ekskluderende leserbrev fra noen som tror de har avslørt all verdens konspirasjoner – politiske, religiøse, militære, teknologiske eller økonomiske.
Finnes det blogger av sistnevnte kategori? Hvis så, vil det ikke være interessant å merke seg hvor i landskapet de hører hjemme, de med erfaring og klokskap nok til å ha svarene klare? Etter ei uke med undersøkelser i andre blogger, ble spørsmål om kontekst og relevans svært tydelige. Kraft og troverdighet i et utsagn er også avhengig av hvor det kommer fra, hvem det kommer fra, og hensikten med det. En åpen formulering blir oftest tatt bedre imot enn en påstand. Troverdighet er ikke noe man har, men får. Et bloggsøk på ordet troverdighet viser at nokså mange bruker ordet til å påstå at de selv er mer troverdige enn andre. Troverdig eller?
6 kommentarer:
Det mest interessante med bloggen er mulighetene for en dialog. Det finnes blogger som er slik. Men det krever også mye tid, dialog betyr kommentarer, ofte dialektisk. Og da har vi valget: publisere selv, lese andres blogger, eller debattere/utveksle synspunkter.
Det som imidlertid blir feil er å ikke utnytte dette mediet til å linke, fremfor å påstå ukontrollerbart.
Dine kommentarer er krevende å svare opp. Du skriver om den balansen jeg strever med å finne. Balanse er jo (vanligvis) heller ingen konstant - den forrykkes.
Med bloggene møtes vi. Så kan vi velge å kommentere noe hos noen eller la være. De som kommenterer meg har jo krav på svar.
Men vi kan også ha en slags dialog ved at vi leser hverandre og tar noe av det som har berørt oss med i våre tanker og innlegg. Ofte er vi ikke helt klar over hvem eller hva, men på den korte tiden jeg har bedrevet dette, er jeg oppmerksom på flere av disse påvirkningene. Når vi skriver om noe beslektet, og er klar over det, bør vi selvfølgelig linke til vår inspirasjonskilde. Det har jeg husket, i hvert fall noen ganger.
Hei
Dette er et nytt bloggbekjentskap for meg. Fant deg gjennom en av Geneses sider. Kan jeg lenke til deg? For her vil jeg prøve å lese mer.
Klart du kan lenke til meg. Det er både hyggelig og høflig at du spør. Etter å ha lest ”Bloggoversikten – en kjærlighetsaffære”, skjønner jeg at du er en ryddig person, selv på ditt mest indignerte (eller førrbannja).
Henvendelsen din kommer til et innlegg der jeg er er innom at navlebeskuende tekster ikke alltid er så interessante. De som er gode til å skrive, og har noe å fortelle, får også små og nære ting til å bli universelle og viktige, til noe vi kan kjenne igjen, glede oss ved, lære av. ”Askegrå fingre” og ”Egentlig er ikke denne dagen så ille” er slike.
Jeg hadde vært innom deg tidligere, en av de som tittet innom uten å si noe. Da fikk jeg ikke ordentlig tak i deg. Jeg var for snar, men det er jo så mange blogger å bli kjent med (og jeg har bare holdt på i to uker). Etter nå å ha lest deg ordentlig, og likt det, får du en lenke hos meg – hvis det er i orden?
Javisst, det er veldig hyggelig. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid er så flink til å besøke alle jeg burde, men jeg bruker blogglisten min som besøksliste, så det kan ikke bli så ille?
Du skriver veldig godt, og jeg håper jeg kan lære noe av det. Spesielt når du skriver om ting jeg ikke skriver om. Da blir bloggpolis som en oppdagelsesferd, og jeg kan lese om mennesker. :-)
At du ikke fikk helt tak i meg er ikke så rart, for jeg er av og til/ofte litt usikker på hva jeg driver med. Selv etter et år prøver jeg å finne frem til min egen stemme.
Vi "sees".
Det er ingenting i veien med stemmen din – den er klar og tydelig og deg.
Det jeg ikke fikk tak i eller på, var det du har opptatt deg mye med i det siste, denne søppeltjenesten som jeg som fersking ikke kjenner noe til. Etter det lille jeg har skjønt, vet jeg ikke om jeg vil vite mer heller?
Bloggpolis blir jeg også litt forvirret av?
Jeg liker din romslighet i forhold til andre som skriver om andre ting. Det du skriver i dag om Nathan Myhrvold, og det perspektivet du legger an, har jeg sans for og fortrolighet til.
Legg inn en kommentar