fredag 20. april 2007

Funksjon og design på ting

En funksjonell hatt eller lue (dame eller herre) er (nesten) alltid fin. Alle de andre er til pynt eller forargelse – mer eller mindre spennende eller latterlige. Det bør være et poeng at personen under/i hatten ikke blir borte, men tvert imot fremstår som enda mer interessant.
Lamper er enten vakre, stygge eller "usynlige". Slik er det også med biler der kanskje 5 prosent er flotte, 10 prosent stygge, og resten metallbokser på hjul.
Når det gjelder båter, i hvert fall de klassiske, er det et intimt samspill mellom funksjon og design. Fullriggeren Sørlandet (som jeg har bodd på og seilt med i tre måneder), en Colin Archer eller en nordlandsbåt er alle tre produkter av erfaring og tradisjoner i sjømannskap og håndverk gjennom hundrevis av år. De er fullkomne i sine former.
Digitale kamera er noe mange har. De er til å ta bilder med, stills eller film. Kvalitet (på kamera og bilder), brukervennlighet og pris er det vi vurderer når vi bestemmer oss for hvilket vi vil kjøpe. Hvor mange ser på designet? Flere enn vi tror? Når det gjelder både mobiltelefoner og mp3-spillere betyr design svært mye for mange, kanskje mest (les iPod)? Det kunne ikke falle meg inn å kjøpe en teknologiting: et kamera, en mobiltelefon, en mp3-spiller, en pc, en bil bare på grunn av pris, holdbarhet eller driftsikkerhet (påstått eller påvist?). Designet er avgjørende. Merkelig nok endrer jeg ofte opp med noe ikke så mange andre har? Noen har det på lignende vis med klær eller møbler og kan få seg til å kjøpe de utroligste kreasjoner.
Et hus er et hus og et sted å bo i (blant annet)? Noen få er pene eller stygge, resten er bare hus. Jo eldre bebyggelsen er, desto mer spennende fremstår den som. Det er også stor forskjell på hvordan vi ser på store og små hus – eneboliger og blokker.
Noen hus kommuniserer, andre er stumme? Se på kirker som Nidarosdomen, Kølnerdomen, Peterskirken, eller kanskje katedralene i Sevilla og Santiago de Compostela?
Hva med Den Blå Moské i Istanbul eller Den Store Moskéen i Mekka?
Eller tempelet Ankor Wat i Burma og Solpyramiden i Teotihuacan, Mexico?
Andre monumentale bygg: Operaen i Bjørvika, Biblioteket i Alexandria (sjekk galleriet) eller det ultimate monument – Eifeltårnet?
Et vanlig hus tar imot oss med døra si. I møtet med mennesker er førsteinntrykket viktigere enn de fleste av oss er klar over. Hvis det er dårlig, skal det mye og lang tid til før vi oppjusterer statusen til vedkommende.
På de britiske øyer, der mange hus i mange byer er prikk like, er det fargen på døra som gjør at folk finner hjem til seg selv (etter en fuktig kveld ute?).
Hvis man ser etter, finnes det mange vakre og spennende dører/inngangspartier. Selv i Bodø, der bare et titalls hus sto igjen etter bombingen 27. mai 1940, fant Anne-Grethe Ellingsen mange skatter. Overskrifta er: ”Den som klager over at Bodø er en stygg by, tar seg kanskje ikke tid til å se de vakre detaljene.” (Se her.)
Ei ytterdør skal (bør?) være pen, velholdt, innbydende og gjerne interessant. Den bør pirre oppmerksomheten, f. eks. med en farge som avviker. Hvorfor er kvinnens munn mest fristende som rød?
Konklusjon? Vi har kunstverk rundt oss overalt, både i naturen, i kulturlandskapet, i arkitekturen og i teknologien. Jeg må bare bli flinkere til å se og kjenne etter. Menneskets fascinasjon av og ønske om å ha skjønne (og funksjonelle) ting rundt seg kan ikke bare være materialisme?

Ingen kommentarer: