fredag 27. april 2007

Borte eller hjemme – mitt jordbærsted?

Når jeg har vært borte, er det godt å komme hjem. Er jeg for mye hjemme eller på jobb, gjør det godt å komme seg bort. Hva er det vi opplever, føler eller forstår når vi ved å forflytte oss geografisk kommer til å se annerledes på noe så grunnleggende som trivsel?
Med stor interesse og fornøyelse har jeg fulgt mine to kollegaer Elisabeth og Johnny på deres reise i Sørøst-Asia. Landene Thailand, Cambodia, Vietnam, Laos og India. Byene Bangkok, Phnom Penh, Ho Chi Minh City, Hue, Luang Prabang, Chiang Mai, Delhi og den hellige byen Varanasi ved Ganges. Blå og rosa byer, elefanter, kyr, geiter og hunder. Blant en milliard indere vismenn, munker, lurendreiere, selgere, barberere og tiggere. Broen over Kwai og veien til Agra, Tai Mahal. Med sykkel, rickshaw eller tog. Varme, skitt, kaos og mas, men også den vennlige byen Jodhpur. Se bloggen deres.
Ikke alle kan eller vil gjøre så heftige reiser som disse to, men mange av oss drømmer kanskje om noe som ligner Toscana eller Korfu?
Hva med det som ligger nærmere? På et jordbærsted kan det vokse jordbær, da gjerne ville markjordbær. Men her er det den utvidede betydningen som er interessant: yndlingssted, drømmested, den plassen du helst vil være, der du har det godt, der du slipper unna det du sliter med i hverdagen, der tiden og trivielle gjøremål ikke betyr noe. I vår altfor travle verden trenger vi mye mer langsom tid.
Har du et fristed i overkommelig nærhet: et kafébord, en benk i en park, ei strand, en ås eller et fjell? Der du bare kan sitte og se og la tankene leve sitt eget liv. Se uten å se, på alt det fine og rare eller de rare og fine. Når du går derfra, har du nok en gang kommet til at livet egentlig ikke er så verst.
Jeg har flere slike jordbærsteder som jeg kan gå, sykle eller bile til. Slike hverdagens Shangri-La er viktigere enn de mer eksotiske, enten de som mine er i Danmark, Østerrike, Italia eller i Afrika.

5 kommentarer:

Genese sa...

Svenskene e jo av dn oppfatning at alle bør ha sitt "smultronställe". Du har funnet dine. Jeg har også noen, men beslker dem nok for sjelden. :-(

PS: Du tillater bare google-folk på kommentarlisten din. O du ønsker kommentarer utenfra, må du endre på innstillingene. Jeg logger inn for å si deg dette, men er vanligvis ikke på google

Bridgehill sa...

Takk for tips om hva jeg må gjøre for å få kommentarer. Var klar over og bevisst på at bloggen min ikke var åpen. Det vil fremgå av min blogghistorie hvorfor. Har nå funnet ut at forutsetningene har endret seg med bloggen, og har nå tillatt alle å kommentere.

Pussig det der med smultronställe og jordbærsted. Svenskene synes å være mye mer opptatte av sine ”tilfluktssteder” enn vi nordmenn. Søk på de to ordene bekrefter det. Har de på andre sida av kjølen større behov for meditasjon, eller er de bare oppmerksomme på hvor viktig det er å ta seg igjen?

Anonym sa...

Jeg vet ikke hvorfor svenskene er mer opptatt av dette, men har kjent til begrepet fra Sveriege i mange år. Og tatt det med meg i eget liv, under det samme navnet. Nå heter det altså "jordbærsted" på norsk...

Linger sa...

Noen ganger kan man planlegge en tur til sitt jordbærsted, hvor og hva nå det måtte være. Men mange ganger vet man ikke før etter man har vært der at "der var jordbærstedet mitt".

Er helt enig med deg i at flere mennesker skulle skaffet seg slike steder. Det fantastiske med det er at det er helt opp til en selv å definere hvor og hva det er.

Bridgehill sa...

Når jeg er på tur, opplever jeg ofte at tankene tenker sine egne tanker. Det er befriende. Jo mer du har vært ute og gått, jo større er sjansen for at du finner frem til dine steder. En avgjørende forutsetning er at du er mottakelig for stedets kraft, ser det, tar imot det. Det igjen forutsetter en tenksom sjel, en som ser og undrer? Samene (og sikkert andre naturfolk) spør naturen, stedet om lov til å være der, få slå leir.