I går kveld var jeg opptatt med Kjell Askildsens litterære mesterverk. Det ankom meg i to versjoner. En kom til min store overraskelse med bredbånd, som lydfiler, fra en god kollega. Den andre i bokform med vanlig post.”Thomas F’s nedtegnelser til almenheten” består av 10 korte epistler, hver på et par sider i snitt. Den siste hørte jeg først Askildsen lese, med sin sørlandske, noe eiendommelige stemme. Det satte tonen, stemningen. Etterpå leste jeg dem alle, til sammen bare 27 sider.
Tilsynelatende sørgelig. En gammel mann i dødens venteværelse. Lyspunktet for ham er at det er hans egen leilighet. Han er en klok mann. Derfor er det mye med verden utenfor og menneskene der som irriterer ham – noe så grenseløst, og mest hans egne barn. Det han sier, helst til seg selv, er underfundig morsomt. Men fru M. fra butikken og den unge Thomas kommer inn til ham, helt inn – til det innerste. Jeg oppfatter tekstene som herlig opprørske. Det liker jeg. Jeg trenger nok en del tid få å få bedre tak på dette og resten av novellene i boka ”Alt som før”. To smakebiter:
"Verden er full av ufornuft og forvirring, ufriheten har dype røtter, håpet om likhet og likeverd svinner, overmakten er for stor, det ser slik ut. Vi må være glad vi har det så godt som vi har det, sier folk, de fleste har det verre. Og så tar de en pille mot søvnløshet. Eller mot depresjon. Eller mot livet. Når skal det komme en ny slekt som forstår betydningen av likhet, en slekt av gartnere og forstmenn som kan felle de store trærne som skygger for alle de mindre, og som kan fjerne villskuddene fra kunnskapens tre."
Dette passet vel bra på selveste 1. mai?
"Det er altfor mange ord i omløp i verden, den som sier mye har ikke sine ord i behold."
Ja, det kan jeg skrive under på, så hvorfor skrive mer? Kjell Askildsen har jo sluttet. Jeg kan jo fotografere. Dagens 1. mai-bilde er fra Løpsfjellet.
4 kommentarer:
Denne boken av Kjell Askildsen hørtes veldig forlokkende ut. Skal lese den en gang jeg får tid.
Ellers var det et fint fotografi, tatt fra skråninga. :-)
Tekstene er nokså spesielle. Kanskje er det litt sånn med Askildsen som med naturen. Noen ser og opplever ingenting der. Huff, her var det hustrig, sier de kanskje. Men med flest mulig sanser mest mulig åpne, også de vi har glemt at vi har, er det mye å lese og lære.
Rødsildre (Saxifraga oppositifolia) ble utpekt som fylkesblomst for Nordland i 1990. Det skjønner jeg godt.
Så flott at du har lest Thomas F. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kommentere innlegget ditt, for jeg er så enig i det du skriver, og jeg har egentlig ingenting å tilføye.
Det er i grunnen veldig typisk Askildsen det andre sitatet du har plukket ut. Jeg ser det stadig sitert. Det er godt sagt. Han er syrlig, men god. Han er en nøysom skriver, som skriver sakte, og gjerne sletter ord, setninger, sider og kapitler hvis det ikke passer.
Da tolker jeg deg slik at jeg har bestått den første Askildsen-prøven!
Legg inn en kommentar